Allmennkringkasting kommer fra det engelske «public service broadcasting». Det ble innført i Norge etter en modell fra BBC i Storbritannia, og målet med dette var at alle grupper i samfunnet skulle få muligheten til å få dekket sine behov for informasjon. Allmennkringkastingskanalene har ikke som mål å få flest mulig lyttere og seere, men å spre informasjon og nå ut til så mange som mulig av befolkningen. De vil altså sikre befolkningen et mangfoldig radio- og tv tilbud. Mediebedrifter som søker om konsesjon til å sende radio og fjernsyn må binde seg til programforpliktelser:
- En viss andel av sendetiden skal være norskprodusert.
- En viss andel av programmene skal være for barn.
- Sendingene må foregå på norsk.
- En viss andel av programtilbudet skal være for minoriteter.
- Mediebedriften må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.
De forplikter seg også blant annet til å møte forventningene til både store og små publikumsgrupper, i tillegg til å styrke norsk kultur, identitet og språk. De må også ha et tilbud til den samiske befolkningen og egne kulturprogrammer. I Norge er det fire allmennkringkastere: NRK, TV2, Radio Norge og P4. NRK får lisenspenger, mens de tre andre er reklamefinansierte. Kommersielle selskaper må ha konsesjon. Konsesjon innebærer at myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. For kanaler som er riksdekkende varer denne konsesjonen i ti år.
Kringkastingsloven er det som regulerer kringkastingsvirksomheten for radio- og TV sendinger. Den bestemmer grensen for hvor mye reklame det kan være og begrenser sponsing. Den gir også retningslinjene for driften av NRK og den legger premissene for utdeling av konsesjoner. Det er kulturdepartementet som har ansvar for kringkastingsloven med forskrifter.
Lokal kringkasting
Det finnes en rekke lokale radio og fjernsynskanaler. Radiokanaler sender mest musikk og underholdning, mens noen andre er knyttet opp mot bestemte organisasjoner, livssyn eller minoritetsgrupper. Mangfold er et sentralt kjenne tegn ved lokalkringkasting i Norge.
Lokal radio og fjernsynskanaler må også søke om konsesjon for å drive kringkasting, for radio varer konsesjonen vanligvis 5 år. Konsesjonen deles ut i tre kategorier almennradio, nisjeradio, og storby 24/7. Podkasting er når hvem som helst kan sette opp sin egen radiokanal og legge ut sendinger. Nettprogrammer som brukes til podkasting, blir regnet som å være sosiale netttjenester.
Det digitale bakkenettet og kringkastingspolitikk
Det digitale bakkenettet gjør det mulig for fjernsyn og radio å motta digitale signaler. Troms og Finnmark var de to siste fylkene som ble koblet opp til det digitale bakkenettet i 2008. Etter dette hadde 98% av norske husstander tilgang til digital-tv. Digitalt bakkenett ble tatt i bruk istedenfor det analoge bakkenett, som ble mottatt via luftantenner. Digitalt bakkenett derimot, kringkaster digitale signaler fra antenner på fjelltopper, i høye master osv.
RiksTV, som har ansvar for byggingen og drift av bakkenettet eies av NRK, TV2 og Telenor. Jo mer man betaler for et abonnement, jo flere kanaler får du inn, og det finnes flere forskjellige pakke abonnementer. Man får også inn noen kanaler selv om man ikke betaler. Slik som TV2 og alle NRK sine kanaler. Dette er veldig vanlig på hytter på fjellet der man ofte ikke er ofte nok til å være villig til å betale for tv.
Informasjonskløfter
En informasjonskløft er skillet mellom folkegrupper eller sosiale lag, der én av gruppene vet noe den andre gruppen ikke vet. Dette gir den første gruppen fordeler i forhold til den andre.
Kunnskap har gjennom alle tider blitt verdsatt svært høyt. I dag har evnen til å tilegne seg kunnskap fått en særskilt stilling i et voksende kunnskapsmarked. Dette legger begrensninger for enkelte, og åpner dører for andre, alt med bakgrunn i forutsetninger. I informasjonssamfunnet står forutsetningene sentralt, først og fremst økonomisk, men også i forhold til bakgrunnskunnskaper, utdanning og sosial bakgrunn. Med internett har også informasjonskløfter fått utbredelse mellom andre grupper enn tidligere, for eksempel mellom generasjoner.
Økonomi
De største informasjonskløftene finner vi globalt, mellom de som har og de som ikke har. Forskjellene vi ser mellom sosiale lag i Norge kan ikke måles med de forskjellene man ser globalt. Fra de som ikke har noe til de som har litt er forskjellene enorme, fra de som ikke har noe til de som har alt kan ikke forskjellene i forutsetninger og muligheter beskrives. Når over én milliard mennesker lever for under en dollar om dagen, sier det seg også selv at mange ikke har tilgang til den informasjonen som trengs for å holde seg oppdatert. Økonomiske forutsetninger får også følgende konsekvenser for utdanning og teknologiske forutsetninger.
Sosial bakgrunn
Sosial bakgrunn vil i Norge bli beskrevet som den viktigste årsaken til informasjonskløfter. Det visder seg at foreldrenes utdanning langt på vei blir reprodusert, denne sosiale reproduksjonen har mye å si for informasjonskløftene i samfunnet. Dette fordi det viser seg at gode bakgrunnskunnskaper også medvirker til god evne til tilegning av kunnskap.
Generasjoner
Fra år til år ser man en enorm teknologisk utvikling, hvis man da ser på tiår vil forandringene være enorme. Dette har spesielt fra 1990 skapt store ferdighetskløfter mellom de som var unge, eller ble født etter 1990, og eldre generasjoner. Dette skaper utfordringer på skolene, i arbeidslivet og i hjemmet. Som nevnt blir også metodene for å tilegne seg kunnskap forandret, noe som fører til store forskjeller i muligheten til å tilegne og dele kunnskap.
Pressestøtten
Den direkte pressestøtten ble opprettet i 1969, grunnen til dette var at flere av de nest største avisene, kalt nummer-to-aviser, ble lagt ned. Styresmaktene ville unngå dette, og ønsket derfor å styrke ytringsfriheten gjennom å bevare mangfoldet av aviser. Pressestøtten innebærer at de avisene som ellers ikke hadde klart seg får økonomisk støtte for å overleve i konkuransemarkedet.
De avisene som vanligvis mottar pressestøtten er nummer-to-aviser med under 80 000 eksemplarer og samiske aviser og minoritetsspråklige publikasjoner. Dagen, dagsavisen, Nationen, Vårt land og klassekampen som er riksdekkende aviser ville ikke overlevd uten pressestøtten. Pressestøtten går ikke bare til dette, men også til forskning ,utdanning og distribusjonstilskudd til avisene i Finmark.
Den viktigste delen av pressestøtten er avisens fritak fra merverdiavgift (moms), som også gjelder for bøker, og ikke-kommersielle tv-kanaler (NRK). De bedriftene som slipper å betale momsen til staten på 24 prosent av omsetningen til staten. Dette fører til at produktene blir billigere for forbrukerne. Dette er en enorm indirekte økonomisk støtte for de det gjelder. Det vil si at fritak fra merverdiavgiften er svært verdifull, og det har blitt beregnet at den har en verdi på ca én milliard kroner i året.
Medieeierskapsloven
Medeierskapsloven trådte i kraft 1 januar 1999, og omfatter dagspresse, TV og radio. Målet for denne loven er å legge til rette for et mangfoldig medietilbud og hindre at en enkelt aktør får for stor makt. Formålet med medieeierskapsloven er å fremme et allsidig medietilbud og gi reelle ytringsmuligheter gjennom å regulere eierskap. I 1999 ble medieeierskapsloven opprettet, dette fordi myndighetene ønsket å være i forkant av problemer knyttet til eierkonsentrasjoner.
Denne loven regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå.
Loven sier at man blant annet at ingen får eie mer enn 1/3 av dagsoppslaget for alle avisene og 1/3 av samlede seer-og lyttetall for TV og radio. Disse begrensningene skal hindre at en aktør for sterk stilling innenfor ett eller samme marked, begrensningene bidrar også til å opprettholde minst tre store aktører i det norske mediemarkedet.
Definisjonen av medieeierskaploven hentet fra (1) lovdata.no sier: «Enhver form for overtakelse av eierandel, herunder kjøp, bytte, gave, leie, erverv ved arv eller skifte, tvangssalg og ekspropriasjon, samt tegning av eierandel i foretak. Som erverv av eierandel anses også erverv av aktiva som innebærer hel eller delvis overtakelse av virksomhet.»
Medietilsynet
Medietilsynet holder tilsyn til med alt vi forbinder med media i Norge. Dette gjelder for eksempel beskyttelse av barns bruk av internett og dataspill, regler for radio- og tv-sendinger og aldersgrensesetting for kinofilm.
Medietilsynet styrer først og fremst lov om eierskap i medier. For å unngå en sterk eierkonsentrasjon i mediene, gir medieeierskapsloven tilsynet adgang til å gripe inn i en overtakelse av hele eller deler av et medieforetak. Det er bare om medieforetak skaffer seg markedsmakt ved å overta eierandeler fra andre medieforetak at medietilsynet kan gripe inn. Det kan for eksempel ikke gripes inn hvis et selskap vokser seg større ved etablere nye aviser, eller hvis avisene får flere lesere.
Medietilsynet håndterer også blant annet pressestøtten og momsfritaket, og passer på at kringkastingskanaler følger opp allmennskringkastingsvilkårene og forvalter medieeierskapsloven.
Medietilsynet er en statlig etat under Kulturdepartementet. Etaten ble opprettet 1. januar 2005 ved en sammenslåing av de tidligere etatene Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens medieforvaltning. Medietilsynet ble samlokalisert i Fredrikstad 20. mars 2006.
Sammendrag
Innformasjonskløfter
En informasjonskløft er skillet mellom folkegrupper eller sosiale lag, der én av gruppene vet noe den andre gruppen ikke vet. Dette gir den første gruppen fordeler i forhold til den andre.Dette kan få store konsekvanser når det gjelder økonomiske forutsetninger, sosial bakgrunn og alder. Vi er i dag inne i et kunnskapssamfunn der tilgangen på teknologi er en forutsetning for sosial mobilitet. Først og fremst vokser dette skillet mellom de som har og de som ikke har, de som har og de som ikke har strøm, de som kan og ikke kan lese eller har eller ikke har internett.
Pressestøtte
For å sikre ytringsfrihet og bredde i norske medier støtter staten de nest største avisene som ikke ville overlevd uten denne støtten, det være seg landsdekkende meningsbærende aviser som nationen eller små lokalaviser i Finnmark. Det kanskje viktigste bidraget pressestøtten gir er fritaket fra medverdiavgiften for aviser, bøker og ikke-komersielle TV-kanaler.
Medieeierskapsloven
Medieeierskapsloven skal hindre at en aktør eier for mye av norske medier og på den måten får for mye makt. Formålet med medieeierskapsloven er å fremme et allsidig medietilbud og gi reelle ytringsmuligheter gjennom å regulere eierskap. I 1999 ble medieeierskapsloven opprettet, dette fordi myndighetene ønsket å være i forkant av problemer knyttet til eierkonsentrasjoner. Denne loven regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå.
Medietilsynet
Medietilsynet holder tilsyn til med alt vi forbinder med media i Norge. Dette gjelder for eksempel beskyttelse av barns bruk av internett og dataspill, regler for radio- og tv-sendinger og aldersgrensesetting for kinofilm.Medietilsynet styrer først og fremst lov om eierskap i medier. For å unngå en sterk eierkonsentrasjon i mediene, gir medieeierskapsloven tilsynet adgang til å gripe inn i en overtakelse av hele eller deler av et medieforetak. Det er bare om medieforetak skaffer seg markedsmakt ved å overta eierandeler fra andre medieforetak at medietilsynet kan gripe inn.
Lokalkringkasting
Det finnes en rekke lokale radio og fjernsynskanaler. Radiokanaler sender mest musikk og underholdning, mens noen andre er knyttet opp mot bestemte organisasjoner, livssyn eller minoritetsgrupper. Mangfold er et sentralt kjenne tegn ved lokalkringkasting i Norge.
MEDIEPOLITIKK
Patrick W. on Dipity.
Allmennkringkasting og kringkastingloven
Table of Contents
Allmennkringkasting kommer fra det engelske «public service broadcasting». Det ble innført i Norge etter en modell fra BBC i Storbritannia, og målet med dette var at alle grupper i samfunnet skulle få muligheten til å få dekket sine behov for informasjon. Allmennkringkastingskanalene har ikke som mål å få flest mulig lyttere og seere, men å spre informasjon og nå ut til så mange som mulig av befolkningen. De vil altså sikre befolkningen et mangfoldig radio- og tv tilbud. Mediebedrifter som søker om konsesjon til å sende radio og fjernsyn må binde seg til programforpliktelser:
- En viss andel av sendetiden skal være norskprodusert.
- En viss andel av programmene skal være for barn.
- Sendingene må foregå på norsk.
- En viss andel av programtilbudet skal være for minoriteter.
- Mediebedriften må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.
De forplikter seg også blant annet til å møte forventningene til både store og små publikumsgrupper, i tillegg til å styrke norsk kultur, identitet og språk. De må også ha et tilbud til den samiske befolkningen og egne kulturprogrammer. I Norge er det fire allmennkringkastere: NRK, TV2, Radio Norge og P4. NRK får lisenspenger, mens de tre andre er reklamefinansierte. Kommersielle selskaper må ha konsesjon. Konsesjon innebærer at myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. For kanaler som er riksdekkende varer denne konsesjonen i ti år.
Kringkastingsloven er det som regulerer kringkastingsvirksomheten for radio- og TV sendinger. Den bestemmer grensen for hvor mye reklame det kan være og begrenser sponsing. Den gir også retningslinjene for driften av NRK og den legger premissene for utdeling av konsesjoner. Det er kulturdepartementet som har ansvar for kringkastingsloven med forskrifter.
Lokal kringkasting
Det finnes en rekke lokale radio og fjernsynskanaler. Radiokanaler sender mest musikk og underholdning, mens noen andre er knyttet opp mot bestemte organisasjoner, livssyn eller minoritetsgrupper. Mangfold er et sentralt kjenne tegn ved lokalkringkasting i Norge.
Lokal radio og fjernsynskanaler må også søke om konsesjon for å drive kringkasting, for radio varer konsesjonen vanligvis 5 år. Konsesjonen deles ut i tre kategorier almennradio, nisjeradio, og storby 24/7. Podkasting er når hvem som helst kan sette opp sin egen radiokanal og legge ut sendinger. Nettprogrammer som brukes til podkasting, blir regnet som å være sosiale netttjenester.
Det digitale bakkenettet og kringkastingspolitikk
Det digitale bakkenettet gjør det mulig for fjernsyn og radio å motta digitale signaler. Troms og Finnmark var de to siste fylkene som ble koblet opp til det digitale bakkenettet i 2008. Etter dette hadde 98% av norske husstander tilgang til digital-tv. Digitalt bakkenett ble tatt i bruk istedenfor det analoge bakkenett, som ble mottatt via luftantenner. Digitalt bakkenett derimot, kringkaster digitale signaler fra antenner på fjelltopper, i høye master osv.
RiksTV, som har ansvar for byggingen og drift av bakkenettet eies av NRK, TV2 og Telenor. Jo mer man betaler for et abonnement, jo flere kanaler får du inn, og det finnes flere forskjellige pakke abonnementer. Man får også inn noen kanaler selv om man ikke betaler. Slik som TV2 og alle NRK sine kanaler. Dette er veldig vanlig på hytter på fjellet der man ofte ikke er ofte nok til å være villig til å betale for tv.
Informasjonskløfter
En informasjonskløft er skillet mellom folkegrupper eller sosiale lag, der én av gruppene vet noe den andre gruppen ikke vet. Dette gir den første gruppen fordeler i forhold til den andre.Kunnskap har gjennom alle tider blitt verdsatt svært høyt. I dag har evnen til å tilegne seg kunnskap fått en særskilt stilling i et voksende kunnskapsmarked. Dette legger begrensninger for enkelte, og åpner dører for andre, alt med bakgrunn i forutsetninger. I informasjonssamfunnet står forutsetningene sentralt, først og fremst økonomisk, men også i forhold til bakgrunnskunnskaper, utdanning og sosial bakgrunn. Med internett har også informasjonskløfter fått utbredelse mellom andre grupper enn tidligere, for eksempel mellom generasjoner.
Økonomi
De største informasjonskløftene finner vi globalt, mellom de som har og de som ikke har. Forskjellene vi ser mellom sosiale lag i Norge kan ikke måles med de forskjellene man ser globalt. Fra de som ikke har noe til de som har litt er forskjellene enorme, fra de som ikke har noe til de som har alt kan ikke forskjellene i forutsetninger og muligheter beskrives. Når over én milliard mennesker lever for under en dollar om dagen, sier det seg også selv at mange ikke har tilgang til den informasjonen som trengs for å holde seg oppdatert. Økonomiske forutsetninger får også følgende konsekvenser for utdanning og teknologiske forutsetninger.Sosial bakgrunn
Sosial bakgrunn vil i Norge bli beskrevet som den viktigste årsaken til informasjonskløfter. Det visder seg at foreldrenes utdanning langt på vei blir reprodusert, denne sosiale reproduksjonen har mye å si for informasjonskløftene i samfunnet. Dette fordi det viser seg at gode bakgrunnskunnskaper også medvirker til god evne til tilegning av kunnskap.Generasjoner
Fra år til år ser man en enorm teknologisk utvikling, hvis man da ser på tiår vil forandringene være enorme. Dette har spesielt fra 1990 skapt store ferdighetskløfter mellom de som var unge, eller ble født etter 1990, og eldre generasjoner. Dette skaper utfordringer på skolene, i arbeidslivet og i hjemmet. Som nevnt blir også metodene for å tilegne seg kunnskap forandret, noe som fører til store forskjeller i muligheten til å tilegne og dele kunnskap.Pressestøtten
Den direkte pressestøtten ble opprettet i 1969, grunnen til dette var at flere av de nest største avisene, kalt nummer-to-aviser, ble lagt ned. Styresmaktene ville unngå dette, og ønsket derfor å styrke ytringsfriheten gjennom å bevare mangfoldet av aviser. Pressestøtten innebærer at de avisene som ellers ikke hadde klart seg får økonomisk støtte for å overleve i konkuransemarkedet.De avisene som vanligvis mottar pressestøtten er nummer-to-aviser med under 80 000 eksemplarer og samiske aviser og minoritetsspråklige publikasjoner. Dagen, dagsavisen, Nationen, Vårt land og klassekampen som er riksdekkende aviser ville ikke overlevd uten pressestøtten. Pressestøtten går ikke bare til dette, men også til forskning ,utdanning og distribusjonstilskudd til avisene i Finmark.
Den viktigste delen av pressestøtten er avisens fritak fra merverdiavgift (moms), som også gjelder for bøker, og ikke-kommersielle tv-kanaler (NRK). De bedriftene som slipper å betale momsen til staten på 24 prosent av omsetningen til staten. Dette fører til at produktene blir billigere for forbrukerne. Dette er en enorm indirekte økonomisk støtte for de det gjelder. Det vil si at fritak fra merverdiavgiften er svært verdifull, og det har blitt beregnet at den har en verdi på ca én milliard kroner i året.
Medieeierskapsloven
Medeierskapsloven trådte i kraft 1 januar 1999, og omfatter dagspresse, TV og radio. Målet for denne loven er å legge til rette for et mangfoldig medietilbud og hindre at en enkelt aktør får for stor makt. Formålet med medieeierskapsloven er å fremme et allsidig medietilbud og gi reelle ytringsmuligheter gjennom å regulere eierskap. I 1999 ble medieeierskapsloven opprettet, dette fordi myndighetene ønsket å være i forkant av problemer knyttet til eierkonsentrasjoner.Denne loven regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå.
Loven sier at man blant annet at ingen får eie mer enn 1/3 av dagsoppslaget for alle avisene og 1/3 av samlede seer-og lyttetall for TV og radio. Disse begrensningene skal hindre at en aktør for sterk stilling innenfor ett eller samme marked, begrensningene bidrar også til å opprettholde minst tre store aktører i det norske mediemarkedet.
Definisjonen av medieeierskaploven hentet fra (1) lovdata.no sier: «Enhver form for overtakelse av eierandel, herunder kjøp, bytte, gave, leie, erverv ved arv eller skifte, tvangssalg og ekspropriasjon, samt tegning av eierandel i foretak. Som erverv av eierandel anses også erverv av aktiva som innebærer hel eller delvis overtakelse av virksomhet.»
Medietilsynet
Medietilsynet holder tilsyn til med alt vi forbinder med media i Norge. Dette gjelder for eksempel beskyttelse av barns bruk av internett og dataspill, regler for radio- og tv-sendinger og aldersgrensesetting for kinofilm.
Medietilsynet styrer først og fremst lov om eierskap i medier. For å unngå en sterk eierkonsentrasjon i mediene, gir medieeierskapsloven tilsynet adgang til å gripe inn i en overtakelse av hele eller deler av et medieforetak. Det er bare om medieforetak skaffer seg markedsmakt ved å overta eierandeler fra andre medieforetak at medietilsynet kan gripe inn. Det kan for eksempel ikke gripes inn hvis et selskap vokser seg større ved etablere nye aviser, eller hvis avisene får flere lesere.
Medietilsynet håndterer også blant annet pressestøtten og momsfritaket, og passer på at kringkastingskanaler følger opp allmennskringkastingsvilkårene og forvalter medieeierskapsloven.
Medietilsynet er en statlig etat under Kulturdepartementet. Etaten ble opprettet 1. januar 2005 ved en sammenslåing av de tidligere etatene Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens medieforvaltning. Medietilsynet ble samlokalisert i Fredrikstad 20. mars 2006.
Sammendrag
Innformasjonskløfter
En informasjonskløft er skillet mellom folkegrupper eller sosiale lag, der én av gruppene vet noe den andre gruppen ikke vet. Dette gir den første gruppen fordeler i forhold til den andre.Dette kan få store konsekvanser når det gjelder økonomiske forutsetninger, sosial bakgrunn og alder. Vi er i dag inne i et kunnskapssamfunn der tilgangen på teknologi er en forutsetning for sosial mobilitet. Først og fremst vokser dette skillet mellom de som har og de som ikke har, de som har og de som ikke har strøm, de som kan og ikke kan lese eller har eller ikke har internett.Pressestøtte
For å sikre ytringsfrihet og bredde i norske medier støtter staten de nest største avisene som ikke ville overlevd uten denne støtten, det være seg landsdekkende meningsbærende aviser som nationen eller små lokalaviser i Finnmark. Det kanskje viktigste bidraget pressestøtten gir er fritaket fra medverdiavgiften for aviser, bøker og ikke-komersielle TV-kanaler.Medieeierskapsloven
Medieeierskapsloven skal hindre at en aktør eier for mye av norske medier og på den måten får for mye makt. Formålet med medieeierskapsloven er å fremme et allsidig medietilbud og gi reelle ytringsmuligheter gjennom å regulere eierskap. I 1999 ble medieeierskapsloven opprettet, dette fordi myndighetene ønsket å være i forkant av problemer knyttet til eierkonsentrasjoner.Denne loven regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå.
Medietilsynet
Medietilsynet holder tilsyn til med alt vi forbinder med media i Norge. Dette gjelder for eksempel beskyttelse av barns bruk av internett og dataspill, regler for radio- og tv-sendinger og aldersgrensesetting for kinofilm.Medietilsynet styrer først og fremst lov om eierskap i medier. For å unngå en sterk eierkonsentrasjon i mediene, gir medieeierskapsloven tilsynet adgang til å gripe inn i en overtakelse av hele eller deler av et medieforetak. Det er bare om medieforetak skaffer seg markedsmakt ved å overta eierandeler fra andre medieforetak at medietilsynet kan gripe inn.Lokalkringkasting
Det finnes en rekke lokale radio og fjernsynskanaler. Radiokanaler sender mest musikk og underholdning, mens noen andre er knyttet opp mot bestemte organisasjoner, livssyn eller minoritetsgrupper. Mangfold er et sentralt kjenne tegn ved lokalkringkasting i Norge.Quiz
Mediepolitikk - quizKilder
(1) Lovdata.no - informasjon om medieeierskapsloven http://www.lovdata.no/all/tl-19970613-053-0.html#2Mediemøter 1 og 2
Universitetet i Bergen - http://medienorge.uib.no/files/nyhetsbrev/2006/Nyhet2006-1.pdf